Askglasering
Askeglasur er en keramisk glaseringsteknikk der treaske brukes som en primærkomponent i glasuren. Metoden har blitt mye brukt i østasiatisk keramikk og spilte en viktig rolle i utviklingen av tradisjonell japansk keramikk.
Treaske inneholder mineraler som kalsium, kalium og silika som kan smelte ved høye temperaturer og danne en glassaktig overflate på keramiske kar. Keramikere kan lage askeglasurer ved å samle aske fra brent treverk, vaske og sile det, og blande det med leire eller andre glasuringredienser før de påføres keramikken.
I vedfyrte ovner kan askeglasur også forekomme naturlig. Under lange brennesykluser legger aske som bæres av flammene seg på overflatene av keramikken. Når ovnen når høye temperaturer, smelter denne asken og danner naturlige glasuravleiringer. Disse effektene er spesielt karakteristiske for tradisjonelle brenningsmetoder som vedfyring, spesielt i anagama-ovner.
Askeglasurer produserer ofte myke grønne, brune eller ravfargede toner og kan skape teksturerte eller flytende overflater avhengig av hvordan glasuren smelter under brenningen. Resultatene påvirkes av mange faktorer, inkludert askens sammensetning, brenningstemperaturen og keramikkens plassering inne i ovnen.
Ash glazing has historically been associated with several Japanese ceramic traditions, including Shigaraki ware, Iga ware, Tamba ware, and certain wood-fired works related to Bizen ware.
